Bruk av IKT på tvers av landegrenser

Prosjektansvarlig:
Margunn Rommetveit og Olbjørg Skutle

Avdeling: AHS
Vernepleie

Produkt:
Undervisningsopplegg

Introduksjon
Med den raske teknologiske utviklingen de siste årene, har vi fått nye muligheter for tilpasning og læring i høyere utdanning. Bruk av videokonferanser og e - læring har ikke vært like mye brukt i internasjonalt utdanningssamarbeid, som et supplement til student - og lærerutveksling. I denne sammenheng representerer dette prosjektet noe nytt.

I vår sammenheng vil det være interessant å få mer innsikt i hvordan bruk av videokonferanser og informasjonsteknologi påvirker læringsprosessene til studentene og om de ser at IKT fremmer læring på tvers av landegrensene.


Rammer
Crossing Borders er en internasjonal modul tilknyttet vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Fokus for modulen er deltakelse og ulikhet. Modulen er på totalt 15 ECTS og består av to deler med to ulike arbeidskrav.

3. -års vernepleierstudenter ved høgskolen i Bergen samarbeider med bachelorstudenter fra Inholland University, the Netherlands og Mittweida University, Saxony, Germany og med masterstudenter fra University of Maine at Matchias, USA.

Første del er General part (5 ECTS), og her foregår samarbeidet i de lokale gruppene fra respektive deltakerland. Den internasjonale modulen Crossing Borders har læring i grupper sterkt i fokus, og modulen har et læringssyn som understøtter en slik pedagogisk praksis.Kunnskap oppfattes ikke bare som noe som individer bærer med seg og bruker, men som noe som er sosialt fordelt.

Andre del av Crossing Borders, Ways to Improve Participation ( 10ECTS) består av i alt 6 gruppebaserte videokonferanser, der gruppene er satt sammen på tvers av landegrenser. Studentene må forhandle seg fram til felles målgruppe og problemstilling og skriver en artikkel basert på innhenting av data i hvert hjemland (6-7000 ord). Videokonferansene ledes delvis av lærerne og av studentene selv. Tema og fokus i videokonferansene bestemmes ut fra studentenes læringsbehov og den fase deres arbeidsprosess befinner seg i. I slutten av denne delen er det en uke hvor en møtes fysisk i et av deltakerlandene hvor en jobber intensivt i gruppe med artikkelen. Lærere som er involvert i emnet fra de ulike land er til stede hele uken og gir veiledning.

I tillegg til videokonferanser ble det benyttet Skype, Google Docs og Face booktil å kommunisere med hverandre og drive prosessen framover.

Studentene fikk tilbud om å låne I-pad i læringsarbeidet, og 3 studenter takket ja til dette.

Vi har brukt grupperom på it`slearning for den lokale studiegruppen, og har der lagt ut to undersøkelser som vi har bedt studentene svare på i forhold til læringsutbytte og bruk av ulike former for e-læring (se vedlegg). I tillegg har vi hatt en muntlig evaluering av første del av Crossing Border, General Part, som utgjør 5 ECT.

Synkron og asynkron digital kommunikasjon
Synkron kommunikasjon henviser til kommunikasjon som skjer i sann-tid, for eksempel ved at studenter og lærere logger seg på en læringsplattform samtidig for å diskutere et forhåndsbestemt tema eller oppgaver som studentene jobber med.

I asynkron kommunikasjon er samhandlingen spredt over tid. For eksempel kan en student skrive epost med et spørsmål til en lærer og få svar dagen etterpå, eller en gruppe med studenter kan ha et diskusjonsforum på it`s learning, men er ikke nødvendigvis pålogget samtidig. Vi mener at synkron kommunikasjon er nyttig for å utvikle studentens vurderingsevne og profesjonelle skjønn. Studentene får tilgang til hverandres resonnementer, og når studentene får se hverandre og respondere direkte til hverandre, vil det skape en annen læringsdynamikk.

I det følgende vil vi klargjøre en del karakteristiske trekk ved bruk av de ulike e-læringsverktøyene, og ut fra data fra undersøkelsen vår kommentere hvordan studentene opplever de ulike læringsmediene. Avslutningsvis vil vi samlet fremstille undersøkelsen grafisk og diskutere de funn vi har.

Videokonferanse – Synkron (samtidig) kommunikasjon
Videokonferanse er en toveis lyd- og bilde-forbindelse via billedtelefon der kommunikasjonen foregår samtidig, og en oppnår «ansikt til ansikt»-situasjoner. En kan korrigere, evaluere, kommentere, improvisere, komplementere, diskutere og videreutvikle prosesser og produkt der og da. Her ligger også en utfordring. Vi erfarte spesielt i de første videokonferansene at noen deltakere snakket samtidig, de glemte å lytte, det var mye støy fra andre deltakere i rommet, og de færreste gruppene var lite forberedt på hvem som skulle være fasilitator, dvs. lede ordet og styre tur-takingen.

Nyttige tips: Video Conferencing Quick Guide. http://invite.lingua.muni.cz/results.html.

Her vises et klipp fra en gruppebasert videokonferanse mellom en norsk studentgruppe og to nederlandske lærere der en drøfter problemstilling i forhold til en artikkel om rehabilitering mot et gitt case. Opptaket illustrerer også de ulike rollene som tilrettelegger (facilitator) i forhold til videokonferanse når lærer eller student har denne rollen.

mms://Stream.inholland.nl/videopoort/ICTO/090223group2.wmv

Som ventet hadde ikke studentene særlig erfaring fra å bruke videokonferanse før kurset startet. Alle respondentene har økt sin erfaring i løpet av kurset, men ingen av dem opplever at de har fått høy grad av erfaring med dette mediet. Dette kan skyldes at tiden til rådighet for hver gruppe var begrenset, og at de erfarte at bare en halv time pr. uke i løpet av 6 uker var for lite. Flere har fremhevet Skype som et bedre alternativ, da en er mer fleksibel når en kan ha gruppebasert Skype-konferanse (alle tider på døgnet), og en kan ta seg bedre tid og få diskutert ferdig, uten å ha tidspress over seg.

Podcast- lagret informasjon
Podcast brukes i dag som en betegnelse på alle typer lyd- og videofiler. De kjennetegnes ved at de har relativ kort varighet, er enkel å produsere ved hjelp av enkelt utstyr og er ofte poengterte om noen få beslektete tema. En enkel podcast kan være en lysbildefremvisning der læreren kommenterer og snakker til hvert lysbilde. Fordelen med dette er at studenten i ettertid kan bruke den til repetisjon, eller ved fravær kan ta igjen det forsømte ved et mer passende høve. I tillegg kan en bruke podcast bevisst som et ledd i forarbeidet til den enkelte time, og der tiden i klasserommet i større grad kan brukes til oppgaveløsning og diskusjon.

Ulike former for podcast kan ha ulike pedagogiske siktemål alt etter formålet: Drill og øvelse, presentasjon, demonstrasjon, instruksjon, utforskning, diskusjon eller samarbeid. Som etterarbeid kan podcast brukes til sammendrag eller repetisjon. Også i vurderingsfasen er podcast egnet der en kan visualisere før- og etter- ferdigheter, og en kan også gi podcast-tilbakemeldinger på innleverte podcaster som studentene har laget selv.

Her vises en enkel podcast om The Nordic Welfare-state model som en introduksjon til å diskutere ulike velferdsstatsmodeller. Den ble lagt ut i forkant, og en forventet dermed at studentene var mer kompetente til å delta i diskusjonen når vi var samlet i klasserommet etterpå.

It`slearning-grupperom- asynkron (forsinket) skriftlig kommunikasjon
Det ble opprettet et eget grupperom i læringsplattformen It`s learning, kalt Crossing Borders, der alle studenter og lærere tilknyttet emnet var definert som prosjektledere. Grupperommet ble brukt til å informere og til å være en kompetansebank i emnet. To podcaster ble lagt ut. To aktuelle Tv-program, mange artikler og nettsted ble lenket, samt to egendefinerte undersøkelser (SURVEY 1 og 2) ble lagt ut.

Oppslagstavlen ble flittig brukt av lærerne til aktuell informasjon. Selve arbeidet med eksamensoppgavene, ble gjort i andre medium. Det viser seg at studentene i hovedsak bruker læringsplattformen it`slearning som et enveis medium for å hente informasjon. Det interaktive forbeholdes mer sosiale medier som Face book og Google Docs. Lærerne har heller ikke utnyttet potensialet til it`slearning med å starte diskusjoner eller å opprette skrive-responsgrupper. Vi har derimot fulgt etter studentene til deres arenaer for utveksling av informasjon og produksjon av tekster, og har gitt tilbakemeldinger direkte på Facebook og i Google Docs. Her kan vi på mange vis si at studentene viser vei og lærerne følger etter i deres digitale spor.. En omvendt asymmetri, som vi mest sannsynlig må ønske velkommen og se potensialet i å lære av hverandre

Google Docs - Synkron skriftlig deling / asynkron deling/ lagring
Google Docs fungerer som et samarbeidsverktøy for redigering av dokumenter i sann tid. Dokumenter kan deles, åpnes og redigeres av flere brukere samtidig. Brukere kan ikke bli varslet om endringer, men applikasjonen kan varsle brukerne når en kommentar eller diskusjon er laget eller svart på og verktøyet legger til rette for samarbeid. Google Docs ble benyttet av de fleste internasjonale gruppene i Crossing Borders, og studentene opplevde at det var et godt hjelpemiddel til å samarbeide om et felles skriftlig produkt.

Skype – synkron muntlig kommunikasjon
Skype er et svært anvendelig og fleksibelt medium, der en kan koble seg opp fra det aktuelle stedet en befinner seg, bare en har internettforbindelse. En har ubegrenset «sende»-tid, og det egner seg også godt som verktøy til ulike former for veiledning. Studentene brukte Skype som et middel til å følge opp samarbeidsprosessene mellom de ukentlige videokonferansene. Flere fremhevet, som tidligere nevnt, at de syntes at Skype- samtalene hadde vært mer tilfredsstillende i forhold til samarbeidsprosesser, enn ved bruk av videokonferanse. Vi ser at Skype og videokonferanse kan være komplementære verktøy som utfyller hverandre.

Facebook – asynkron / lagret skriftlig og visuell kommunikasjon
Crossing Borders har opprettet en egen gruppe på Facebook. Denne inkluderer alle studentene og de fleste lærerne i årets modul. Etter hvert som de internasjonale gruppene dannes, opprettes undergrupper i Crossing Borders på Face book. Gruppene på Facebook har blitt brukt til å dele informasjon og dokumenter der intervjudata fra feltarbeid har blitt lagt ut. Face book har også blitt brukt til chatting og diskusjon. Det var få grupper som brukte Facebook til å dele det skriftlige arbeidet i forhold til eksamensbesvarelsen. De fleste foretrakk å bruke Google Docs til dette.

Oppsummering
Crossing Borders, er en internasjonal modul som har mange ulike siktemål. Foruten kulturell merverdi, er det språklige, evne til samarbeid og innholdsmessige faktorer som skal utvikles, og der e-læring bare er en faktor som kan bidra positivt over landegrensene. Det at en uavhengig av sted kan treffes virtuelt ansikt til ansikt, har bidratt til å stimulere og forenkle det internasjonale samarbeidet. Gjennom videokonferanser, bruk av Skype, Facebook, Google Docs , podcast og nettbrett, har vi prøvd å optimalisere og forenkle samarbeidet på tvers av kulturer og landegrenser. Vi ser at studentene, uavhengig av hvilket land de kommer fra, bruker mer og mer de samme digitale verktøyene og kommunikasjonen flyter lett ut fra like standarder. En globalisert medie- og internett-verden har påvirket dette. Det er også betegnende at det oppstår en omvendt asymmetri, der studentene leder an i hvilken teknologi som egner seg til hvilke formål. Å sende dokumenter frem og tilbake på e-post, er et tilbakelagt stadium etter hvert, slik vi erfarte i Crossing Borders i år. Da er Google Docs, med muligheter for samskriving i sann tid, e-posten overlegen. Kanskje ser vi etter hvert også at videokonferanse som den bærende teknologi i Crossing Borders, særlig knyttet til gruppeprosesser, er et medium som kan ha noen negative sider ved seg, og som ikke tilfredsstiller den fleksibilitet som etterspørres i dag. Podcast, som hjelpemiddel, ble i årets prosjekt satt for lite inn i en pedagogisk sammenheng, der det manglet etterspørsel etter den kunnskap som podcasten målbar. Dette må videreutvikles til neste års prosjekt.

Crossing Borders, med sin e-læring på tvers av landegrenser, vil vi påstå har klart å skape både aktivitet og engasjement hos studentene. De ulike e-læringsverktøyene har bidratt til kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling og har gitt en faglig og pedagogisk merverdi, sammenlignet med mer tradisjonelle undervisningsmetoder. Vi har erfart gjennom dette prosjektet, at fremtidens høyere utdanning vil måtte inngå i et partnerskap med studenter, der en sammen utforsker det pedagogiske potensialet som ligger i det digitale læringslandskapet.


Etterord
Vi vil takke Studiekvalitetsutvalget ved AHS for støtte til å kunne fordype oss i e-læring på tvers av landegrenser. Dette har gitt oss innsikt i de utfordringer som ligger i samspillet mellom god pedagogikk og e-læring. Vi håper at noen av de erfaringer vi har gjort oss i dette prosjektet kan ha overføringsverdi til andre utdanninger generelt og til internasjonalisering spesielt.